
nok en mandag påbegynt, første
seriøse blogginlegg. strever med animasjonsprosjektet, det skal ikke være enkelt dette her; derfor har vi liten pustepause her og der, og jeg tenkte jeg kanskje skulle tilbringe litt tid på å blogge, kan jo være smart ettersom en begynner å bli rimelig irritert over alt og alle for øyeblikket. gutta {ove og frode, yo.} holder på å bli voksne bak veggen, det er ihvertfall en viss framgang med tanke på fredagen som var da de, tja, "sang" julesanger
og diverse. morsomt er det, men jeg føler meg litt urolig. eller, jo, litt frustrert kanskje. uansett, tilbake til hverdagen. jeg kommer sannsynligvis ingen vei med dette prosjektet, altså, med mindre jeg skaffer meg vegards superintelligens og kvitter meg med det amatørmessige, tro'kke det skjer på under tjuefire timer, nei. jeg har lyst til å gi opp, men orker ikke, og det vil jeg si er første gang! nåja, så godt som. vi får gi jernet, pedal to the metal. helgen har faktisk vært riktig koselig, ikkeno fyll og fanteri på meg, men hadde fortsatt en trivelig lørdagskveld med familien min. og jeg nevner i fleng; hjemmelaget pizza er det beste jeg vet om, tror jeg skal legge ut oppskrift et eller annet sted, himla god. så på et eller annet på tv, tror kanskje det var 'det store korslaget' eller noe i den duren, kvalitet var det ihvertfall, ingen tvil. dessuten, noen som leste kulturavisen igår? artikkel om barn i afghanistan, syns den var følelsesmessig sterk fordi de hadde intervjuet disse barna, og så hadde de spurt om hva deres kjæreste eindel var, og der var det en syv-åring som hadde svart 'mamma og pappa'. det var nærmest et stikk i hjertet, det var så vondt å lese fordi det som de setter aller mest pris på er det
vi tar for gitt, slik som en bok, familien, et smykke, klær etc. det er bare det de har, det er det som symboliserer håp for dem. så forskjellige liv har vi. --- forresten så er jeg helt og holdent blakk. banken har rinsa kontoen min for hvert blanke øre av en eller annen grunn, så nå prøver de å finne ut hva som har skjedd. har litt lyst til å ringe dem konstant og spørre 'har du penga mine nå? enn nå da? hva med nå?' hvert femte minutt, men det har jeg ikke overskudd til, dessuten kan jeg ikke nummeret heller. penga skal i lomma, basta. jeg
må ha månedens cosmopolitan, hvis ikke kommer jeg til å sutre. og jeg trenger kantine-konto, uten mat i magen greier jeg ikke dagen. eller noe sånt, spiller ingen rolle. jeg har litt problemer med fanfiction, {dvs. jeg skriver en slags oppdiktet historie som involverer mcfly, som er et band jeg er uhemmet opphengt av, ja jeg vet det, shut your face!}, jeg satte opp en audition til folk, siden jeg lurte på om noen var interessert i å være en karakter der, og jeg har sånn omtrent femten eller seksten personer som har sagt seg villig, og nå er jeg plent nødt til å velge ut noen, og jeg føler meg litt ekkel mot de som jeg utelater. urgh, hvorfor må det være så sykt komplisert? uansett, jeg skrev ferdig det første kapitlet igår, tok meg omtrent to timer og tyve minutter ifølge fien jones, min herlige venninne som ikke har noe bedre å foreta seg enn å telle sekunder imens jeg skriver. da så, tror jeg bloggen min er sykt lang, håper noen gidder å lese. jeg skal legge ut bilder så fort jeg har noen som er fine nok til å publiseres.
au revoir, marte.